Miljøskildring av klasserommet

Klasserommet vårt er firkanet og hvitt. Det er ganske kaldt i grunn. For å komme inn i det, må man gå i gjennom en gul dør. Den er knæsj gul og lyser opp rommet med et skjær av sollys i seg. Vi har en blomst i vinduskanten. Den er rosa og jeg tror den er av plast. Vinduene dekker hele den vestre veggen. Det pleier å være persienner foran, men bak de sølvgrå strekene kan vi se en nut stikke opp av landskapet. Kolsåstoppen. En gang har jeg tenkt til å bestige denne toppen.
Hvis klasserommet er tomt når man kommer inn, blir det kaldere enn vanlig. En slags tom følelse strømmer over en, og man står der og lurer på hvilken av disse tretten pultene man skal velge å sitte ved. Jeg klarer aldri å bestemme meg og pleier å gå rundt mellom pultene og tenke på hvilke fordeler og hvilke bakdeler man får ved denne spesielle pulten.
Men hvis klasserommet på den annen side er fullt, da får man ikke den samme kalde følelsen, men du ser alle disse smilene lyse opp mot deg og undre seg over hvorfor du kom fem minutter for sent til timen. Da blir det enkelt å velge hvor man skal sitte, for det er som oftest bare én ledig.
I taket henger det stålrør. Det synes jeg er ganske stilig. Det matcher vaskene vi har der, for ja, vi har to vasker i klasserommet vårt. Hvor unødvendig er ikke det? Men do har vi ikke i nærheten. Da må vi bort en gang, ned en trapp og inn en dør.
Det er ingen klokke i klasserommet. Da får vi en følelse av endeløs tid, men samtidig blir friheten etter timen en lykksalig stund før neste time begynner igjen. Gjerne i et annet klasserom, ganske likt det første.